I dag kjørt vi te en sti som skull før oss te kealakekua bay som visst nok e en legendarisk snorkleplass. Dem fleste kjøre båt hit da det e litt kronglatt å gå ned. Her e skiltet som møtt oss da vi kom frem te stien
Hittil har sånne skilt vært litt «ulv, ulv» så vi anntok det samme her og. Lett på tå med finnan i handa starta vi og gå.
Gikk overaskende bra og vi flira litt av plakaten på vei ned.
The trail is physically damaging.
No shade during the day
2-4 hours hike
Vi va ned på en time, blid og fornøyd. Sidn det va litt strev for å kom sæ dit vart vi litt overaska over antallet menneska i bukta, men dem fleste va jo med båta som ankra der.
Captein cook monument som plassen også er kalt kommer av opdageren captein cook som i 1776 oppdaget Hawaii. Han returnert der i 1779 da dem ikke fant norvestpasasjen og trengt ett sted og overvintre. Han kom i konflikt med lokalbefolkninga og vart faktisl drept i bukta der.
Under vannoverflata va det verdens vakkerste korallrev og sjøliv. Det e definitivt den fineste plassen vi har snorkla. Helt magisk, sånn som du bare sjer på bilda. Vi øvd osd også litt på fridykking og va en god time i vannet.
På vei opp skjedd nå uventa. Trur det va en kombinasjon av at æ va sliten etter snorklinga, det va 31* i skyggen (uten skygge) 6km og 500 høydemeter til bilen. Æ fikk panikk bare en liten kilometer ut i turen. Kjent æ vart redd for at æ ikke kom te å klar oppturen, va sliten, varm og varmeregleksjonen fra dem svarte lavasteinan gjor det uutholdelig badstue varmt. Æ fikk litt panikk og bynnt smålig og hyperventiler. I frustrasjon over og ikke finn skygge fortsatt æ opp i høyt tempo for å sje etter ly men innså etter litt at æ mått stopp. Åsmund skjønt ingenting og æ klart ikke å forklar. Va kjempe ekkelt og det tok mæ lsng tid og hent mæ inn igjen. Vi brukt 1time og 40min opp. Ikke så høy i hatten på toppen